Liv Helene Ihler

Tenner et lys for deg i dag på dagen din, kjære Liv

Liv var heil ved. Den mest ujålete og jordnære personen jeg har møtt. Det fineste komplimentet hun hadde fått noensinne var da hun ble kalt «alminnelig». Liv kunne snakke med alle og kjente «halve Odalen». Hun var sterk som en okse og snill som et lam. Hun var en mester i å glede seg over småting: Et måltid i all enkelhet, en stille stund med ei god bok - til og med da hun lå på sjukehjemmet nå mot slutten evnet hun dette: «Je ligger her og tenker på huggale ting!» Det blir et stort tomrom etter Liv. Hun var verdens beste venn, og det føles vondt å skrive om henne i fortid - at hun ikke er her lenger Jeg savner allerede hennes klokskap og slagferdige kommentarer. Liv og jeg snakket ofte om en av våre felles favorittbøker «Kilden» av Gabriel Scott - her er noen vakre ord fra den: «For tilværelsen har ikke mørket til mål, ikke gledesløsheten og tvilen og døden, tilværelsen har lyset til mål og gleden, takknemligheten og håpet.» Jeg er fylt av en stor takknemlighet for å ha kjent et menneske som Liv og for å ha fått være hennes venn i mange år. Takk for alle gode stunder, Liv - og på gjensyn.